Noen ganger er jeg veldig stolt av korpset mitt (som dirigent er det lov å si "korpset mitt").
Vi gjennomførte for noen uker siden en så god konsert som vi har grunnlag til å gjennomføre, og det var både mye publikum i salen og koselig stemning.
Ok, flesteparten av de som var der kjente noen som satt i korpset, mye besteforeldre, tanter/onkler og foreldre, men det virket som om de hygget seg, og det er vel det som er poenget.
Konserten var lagt i øvelsestiden til korpset, som er onsdag ettermiddag/kveld, og dermed slapp vi de fraværene fra folk som skal ditt eller datt og nedprioriterer korpset til fordel for det, for onsdag er korpsdag og sånn er det bare!
Styret hadde ved hjelp av sine arrangementsansvarlige gjort en kjempejobb med å lage café, og pyntet festsalen med ting som viste at vi skulle ut i verden. Det var flagg fra alle verdens land (i alle fall så mange som skolen hadde), globuser og til og med en palme var medbragt...
Konserten het "Jorden rundt på 80 minutter", men da jeg som dirigent og musikalsk ansvarlig ikke kunne stå helt inne for at det ble akkurat 80 minutter, la jeg til et ca da jeg ønsket velkommen.
Under arbeidet med konserten var det mange land som var vurdert, og veldig mye tanker og ønsker, men visjonene var som vanlig noe høyere enn gjennomføringsevnen, så jeg landet på noe mer trygt og solid.
Hvert land vi besøkte ble presentert med et eller flere flagg, og et bilde fra korpset for å assosiere noe til låtvalg eller sted.
Vi startet i
Norge (naturlig vis) med Holmenkollmarsj (først en liten snutt i filmavis-tempo mens jeg pratet om at vi måtte reise fort, og deretter hele marsjen i normalt tempo). Siden vi spilte Holmenkollmarsj var bildet av korpset som sto linet opp og klare til å marsjere. Riktig nok var det fra en øde landevei ute på Nøtterøy, men det spilte jo mindre rolle...
Deretter gikk turen videre til
Sverige og Pippi Langstrømpe, og her var bildet av en av korpsets fløytister utkledd som Pippi fra den gang hun gikk i barnehagen (mange år siden nå), og publikum ble oppfordret til å gjette hvem hun var. Dette var ikke så vanskelig, da det var en som rødmet mer enn alle de andre musikantene. Her er det viktig å si at hun selv hadde sendt meg bildet og foreslått at jeg kunne buke det i stedet for et annet bilde jeg spurte om å få bruke.
Så skulle vi egentlig vært innom både Russland og noen andre land i Asia, men russisk musikk rakk jeg ikke å øve inn og asiatisk musikk fant jeg ikke for skolekorps. I stedet ble det en veldig bra overgang av det, da vi tok turen til
Thailand med Highlights From Chess, og dette medley'et slutter med One Night in Bangkok. Da dette var en lang reise, var bildet av korpset i buss. Chess er jo skrevet av gutta fra Abba + Tim Rice, så det ble vel kanskje kveldens beste overgang...
Neste stopp ble
Japan, og her kom vel første nødløsning. Japansk musikk for skolekorps er ikke lett å skaffe, men japanerne er jo glad i kirsebærblomster som symbolikk, så låta ble Cherry Pink and Apple Blossom White, egentlig gjort kjent av den Cubanske trompetisten Perez Prado. Denne ble spilt kun av storbandet, grunnet kort tid til innøving. Bildet som fulgte med var fra sommeruten i 2011 som gikk til Loen og Stryn, og var selvfølgelig av en rosa (pink) Moods of Norway traktor.
Så var det på tide med Latinamerikansk musikk, og turen gikk derfor til
Sør- og Mellom-amerika (flere flagg presentert), og låtvalget falt på Latin Gold, et herlig lite latin-medley som korpset har spilt fra før og som derfor ikke krevde så mye innøving. Jeg hadde ingen bilder av korpset med gull, men fant et bilde fra sommeruten til Loen, der de eldste guttene til og med fjernet sprossene fra vinduene for å vaske gullende rent...
Det ble så et stopp i
Karibien (også flere flagg vist), og Pirates of the Carribean ble spilt. Bildet var av de eldste musikantene på en strand i Tyskland, der korpset var på tur i 2010.
Så hadde vi en pause med servering, og denne var timet for å fylle ut litt slik at konserten ville ta ca 80 minutter.
Etter pausen gjorde vi et bitte lite hopp til
Cuba, og Flickan i Havanna. Det magiske ordet her var flicka, og bildet var av klarinett-rekken på årets vinterseminar (uten sammenligning forøvrig for de som kan teksten,,,).
Fra Cuba ble det et nytt kort sprang til Fastlandet og
USA. Første låt var In the mood, og da det er en saxofon-feature, ble bildevalget et ekstremt nærbilde av en sax. Bildet er tatt rett ned i "tuten" på korpsets tenorsaxofon. Det ble en låt til i USA, da det jo er et stort land, og Puttin' on the Ritz ble avspilt av storbandet. Bildet her var av de campingvognaktige hyttene vi bodde på i Italia i 2008, den sommerturen der det ble bestemt at jeg skulle overta som dirgent for hele korpset (frem til det hadde jeg vært storbandleder).
Bildet hadde jeg tenkt å bruke fra Italia, men Bella Notte og Italia ble droppet fra konserten da solisten min ikke stilte, og innøvingskurven hadde vært fryktelig brå. Heldig vis visste jeg uken før at jeg ikke fikk noen solist, så det kunne planlegges vekk.
Fra USA dro vi til
Afrika, her var det også to låter på programmet. Først et utdrag fra løvenes konge (resten kommer på sommerens filmkonsert), illustrert ved et bilde av busker klippet som elefanter (ok det var ikke løver, men det var i alle fall ville dyr), fra en fornøyelsespark vi besøkte på turen til Italia.
Så var det tid for kveldens gjestesolist, Eckhard Baur og den låta jeg hadde gledet meg mest til. Den startet som et riff som Eckhard presenterte på Storbandseminaret før jul, og da arret han en låt til storbnandet som vi øvde inn der. Nå hadde han skrevet den slik at hele korpset kunne være med, og formene var gjort litt mere faste slik at alle skulle klare å henge med. Eckhard imponerte som vanlig med flott spill, og var for anledningen sitt eget sangkor (ved hjelp av loops og oktaveringsmuligheter). Illustrasjonen var et gammelt bilde av korpset som spilte på en julemesse, for anledningen ikledd nisseluer.
Fra Afrika gikk turen hjemover til
Storbritannia, og første låt herfra var A Whiter shade of pale. Bildet var to av korpsets styremedlemmer som har vært med i mange år, sittende på et akebrett. De var ganske så hvite innen de kom ned i bunnen av akebakken...
Vi måtte jo også få med Land of Hope and Glory, og denne var illustrert med et naturbilde fra Loen da det var mye flott natur (land og glory) der...
Så var det tilbake til Norge, og konserten ble avsluttet slik den startet med en marsj. Bildet var av korpset utenfor Hennie Onstad Eldresenter en 17. mai og marsjen var Gammel Jegermarsj.
Publikum ville jo ha mer, og da fikk vi Eckhard opp igjen for en reprise på Chistmas in Africa.
Totalt sett med ekstranummer endte vi vel på ca 90 minutter, så det må jo sies å være ca 80...
Det var en stolt dirigent som kunne dimmitere korpset etter endt konsert!
