"Så er det vår og Madsen tar pilotsolbriller på, og i stålgrå terrilensbukser skal korpset ut og gå" synger DiDerre, og det er akkurat det vi skal. Søndag ettermiddag braker det løs, "vårens vakreste eventyr"! Marsjseminaret...
Antrekket blir nok olabukser for de fleste, da det ikke er noen krav til unifom denne dagen. Men dette er dagen da støvet virkelig blåses bort fra fjorårets marsjer, og dirigenten kanskje klarer å snike inn en ny marsj i rekkefølgen fra i fjor.
Diskusjonene går like livlig hvert år, hvilken marsj skal byttes ut, og hvem skal i alle fall være med videre? Hvem får æren av å marsjere i første rekke, og hvem ender opp på lokk eller stortromme?
Og for de eldste musikantene kommer spørsmålet, har skjørtet til tamburmajoren krympet litt fra i fjor til i år?
Husker fra jeg var korpsmusikant en tamburmajor som fikk kortere og kortere skjørt fra år til år, helt til hun (til oss guttas store sorg) ble sendt hjem for å skifte av en illsint korpsleder en 17. mai da skjørtet nærmest var hullkort...
En annen spennende ting ved marsjseminar er hvem som skal lede seminaret. Er det en kjekk, ung gardist, eller en gammel fjott? Fasiten i år ser ut til å lande nærmere det siste, for da begge de eksterne instruktørene dirigenten kjenner (blandt annet en vedig kjekk kar som mødrene i styret likte veldig godt ved tidligere anledninger) var booket opp andre steder eller var opptatt med reisevirksomhet. Så da blir det nok dirigenten selv som må ta det.
Etter 11 år i skolekorps, samt mange år med marsjering i HV02 sitt musikkorps, sitter vendinger, rekker, roder, avmarsj, holdt og alt det andre dypt i ryggmargen. Kommandostemme er det heller ikke noe problem med, men det er en fordel å fortelle de minste at man ikke er sint når man kommanderer...
På søndag skal nærmere 40 barn fra 3. klasse og oppover slippes løs i gatene, drøyt halvparten spillende så sterkt de klarer (skolekorpsmåten å spille marsjer) de resterende i full konsentrasjon for å marsjere feiende flott. Uansett hvilken vei korpset marsjerer blir det feil, for det er alltid noen naboer som hater skolekorps og nærmest lukker alle vinduer når de så mye som hører kakkene fra en skarptromme eller de dumpe drønnene til en stortromme.
Planen blir å spre det glade budskap om at våren er her til flest mulig denne søndagen, så får vi se hvor mange som smeller igjen dører og vinduer og hvor mange som står langs veien og smiler når ettermiddagens eventyr er avsluttet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar